Da han kom ut for å velsigne folket, gjorde han bare «tegn til dem; han var og ble stum». De hadde ventet lenge, og de hadde begynt å frykte for at han var blitt slått av en straffedom fra Gud. Men da han kom ut fra helligdommen, lyste ansiktet av Guds herlighet, og de forstod at han hadde hatt et syn der inne. Sakarja fortalte dem hva han hadde sett og hørt, og da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem.