På Kristi tid var sabbaten blitt så forvansket at den snarere gjenspeilte selviske og egenmektige menneskers karakter enn den kjærlige Guds natur. Rabbinerne fremstilte i virkeligheten Gud som en som gav lover som det var umulig for mennesker å holde. De fikk folk til å betrakte Gud som en tyrann, og til å tenke at det å holde sabbaten slik som han ønsket det, gjorde menneskene hardhjertet og grusomme. Kristus ville fjerne disse misoppfatninger. Selv om rabbinerne voktet på ham med et nådeløst fiendskap, lot han det ikke engang se ut som om han rettet seg etter deres krav, men fortsatte som før å helligholde sabbaten i samsvar med Guds lov.