Det Maria nå gjorde, var en så åpenbar motsetning til hans selviskhet at det var til skam for ham. Han prøvde derfor som vanlig å komme med et verdig motiv for sine innvendinger mot hennes gave. Henvendt til disiplene spurte han: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Judas hadde ikke noen omtanke for de fattige. Hvis Marias salve var blitt solgt, og beløpet overlatt til ham å forvalte, ville de fattige ikke fått noe godt av det.