Med sorg og forferdelse var himmelen vitne til at Kristus hang på korset, mens blodet rant fra sårene i tinningene, og den blodige svetten brøt frem på pannen hans. Fra hendene og føttene dryppet blodet ned på jorden hvor det var gravd et hull til korset. Sårene fra naglene ble større etter som vekten av kroppen slet i hendene. Han pustet hektisk og tungt mens han stønnet under verdens syndebyrde. Hele himmelen ble fylt med undring da Kristus midt i sin fryktelige lidelse bad: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»4 Likevel stod det noen der, mennesker skapt i Guds bilde, som nå prøvde å ta livet av hans enbårne Sønn. Hvilket syn for det himmelske univers!