Den kjærlighet som burde råde mellom menighetsmedlemmer, viker ofte plassen for kritikk og klander. Dette kommer til og med til uttrykk ved religiøse anledninger i form av krenkende bemerkninger og strenge personlige utfall. Slikt må ikke finne medhold hverken hos predikanter, menighetsforstandere eller medlemmer. Gudstjenestene bør foregå bare med Guds ære for øye. Når mennesker med sine forskjellige innstillinger blir ført sammen i menighetsforholdet, blir menigheten påvirket av dette, dersom da Guds sannhet ikke mildner og undertvinger de skarpe kantene i karakteren, og menighetens fred og harmoni vil bli ofret når man gir seg over til disse egenkjærlige, vanhellige trekkene. I sin skarpe påpasselighet for å oppdage feilene hos sine brødre forsømmer mange å undersøke sine egne hjerter og å rense sitt eget liv. Dette fører til mishag fra Guds side. De enkelte medlemmer i menigheten bør være nidkjære for sine egne sjeler og kritisk overvåke sine egne handlinger, slik at de ikke går frem av egoistiske motiver og blir en årsak til anstøt for sine svake brødre.