Det var ved usigelig lidelse vår Gjenløser åpnet veien til forløsning for oss. Her i verden var han ikke æret eller kjent, for at han ved sin underfulle og nådige selvfornedrelse måtte kunne opphøye menneskene til å nå himmelske æresbevisninger og udødelige gleder i hans kongelige boliger. Skal falne mennesker knurre fordi de kan nå himmelen bare ved kamp, selvfornektelse og møye?