Gud har alltid virket for sitt folk når det har vært i ytterste nød, når håpet om at ødeleggelse kunne avverges, syntes å være minst. Gudløse menneskers planer og menighetens fiender er underlagt hans makt og hans bestemmende forsyn. Han kan påvirke statsmennenes hjerter. Den vrede som fyller de opprørte og misfornøyde og dem som hater Gud, hans sannhet og hans folk, kan han lede bort som vannstrømmer, dersom han bestemmer det. Bønn beveger Allmaktens arm. Han som fylker stjernene i deres orden på himmelhvelvingen, han som med sitt ord hersker over bølgene på det store dyp - denne samme ubegrensede skaper vil virke til beste for sitt folk dersom de påkaller ham i tro. Han vil legge hånd på mørkets makter inntil advarselen er forkynt for verden, og inntil alle som vil gi akt på det, er beredt til striden. Forfølgelse stiller sannheten i forgrunnen. "Menneskers vrede skal prise deg," sier Salmisten. "Det som er igjen av vreden, skal du [d. e. Gud[ betvinge." Sal. 76, 11 (eng. overs. j. Det er Guds hensikt at sannheten skal komme i forgrunnen og bli gjenstand for undersøkelse og drøftelse, selv om det skjer ved hjelp av den forakt den blir utsatt for. Menneskenes sinn må settes i bevegelse. Enhver strid, enhver fornærmelse, enhver baktalelse blir et Guds middel til å anspore til undersøkelse og til å vekke dem som ellers ville sove.