"Eders hjerte forferdes ikke!" sa han. "Tro på Gud og tro på meg! I min Faders hus er det mange rom; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted. . . . Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulle vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde I kjent meg, da hadde I også kjent Faderen, og fra nå av kjenner I ham og har sett ham. Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger." Joh. 14, 1-l0. Disiplene forsto ennå ikke Kristi ord angående hans forhold til Gud. Meget i hans undervisning var fremdeles uklart for dem. De hadde stilt mange spørsmål som åpenbarte deres uvitenhet om Guds forhold til dem og til deres nåværende og fremtidige interesser. Kristus ønsket at de måtte få en klarere, mer bestemt kunnskap om Gud.