"Jeg var i et stort hus hvor der var en talerstol, noenlunde som dem vi bruker i våre møtelokaler. Oppe på den stod brennende lamper. Disse lampene behøvde hele tiden å bli forsynet med olje og en del av oss var i ferd med å komme med olje og fylle dem. Bror White og hans ledsager var travelt opptatt og jeg la merke til at søster White helte i mere olje enn noen andre. Så gikk bror White mot døren som vendte ut mot varelageret hvor det var (598) mange oljetønner. Han åpnet døren og gikk inn og søster White fulgte etter. Like etter kom et følge av menn med en masse sort materiale som så ut som sot og dynget det på bror og søster White og dækket dem fullstrndig med det. Jeg følte meg meget bedrøvet og var spendt på hvordan dette ville ende. Jeg kunne se at både bror og søster White strevde hardt for å komme ut av soten og etter lang kamp kom de ut like så oppvakte som alltid og de onde menn og soten forsvant. Så kom bror og søster White igjen i gang, mere ivrig enn før med å forsyne lamperne med olje, men søster W, hadde stadig forrang.