Sakens fremgang er ikke avhengig av om vi har et stort antall predikanter, men det er av den største viktighet om de som arbeider i Guds sak er mennesker som virkelig kjenner arbeidets byrde og hellighet som Han har kalt dem til. Noen få selvoppofrende gudfryktige menn, små etter deres eget skjønn, kan gjøre mere godt enn et mye større antall hvor en del av dem er ukvalifisert for arbeidet og er selvsikre og skryter av deres egne talenter. En del av dem ute på marken som heller burdeoppfylle noen kall hjemme, gjør det nødvendig at nesten all den tid de trofaste predikanter har må bli brukt på å følge etter dem og rette opp i deres feilaktike innflytelse. Unge forkynneres fremtidige nytte er meget avhengig av den måten de kommer inn i arbeidet på. Brødre som har Guds sak på hjertet er så ivrige etter å se sannheten skride fremadat de er i fare for å gjøre for mye for predikanter som ikke har blitt prøvd ved å rundhåndet hjelpe dem med midler og gi dem innflytelse. De som kommer ut på den evangeliske mark burde overlates til å oppnå et omdømme, selvom det koster prøvelser og savn. De bør først avlegge bevis for deres forkynnergjerning.