Trangen til møtelokale hvor det nylig er samlet en gruppe troende mennesker, er blitt framstilt for meg som i et panorama. Jeg så arbeidere som holdt på å bygge beskjedne hus til gudstjeneste. De nye i troen hjalp til med villige hender, og de som hadde midler, hjalp med sine midler. I kirkehusets nederste etasje, som lå over jorden, innrettedes et skoleværelse for barn, og en lærer ble sendt dertil for å overta ledelsen. Elevantallet i skolen var ikke stort, men det var en lykkelig begynnelse. Jeg hørte barn og foreldre synge: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren for gjeves." "Halleluja! Min sjel, lov Herren! Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til." Sal. 127, 1; 146, 1. 2.