Da Kristus kom til vår verden, var Satan beredt til å møte ham, og kjempet mot ham på hver tomme av veien fra krybben til Golgata. Satan hadde beskyldt Gud for å kreve selvfornektelse av englene, men han visste ikke selv hva det ville si for han ville ikke ofre noe for andre. Det var denne anklagen Satan kom med mot Gud i himmelen, og etter at den onde var fjernet fra himmelen, fortsatte han med å anklage Gud for å kreve av andre det han ikke selv var villig til å yte. Kristus kom til verden for å imøtegå disse anklagene og for å åpenbare Faderen. Vi kan ikke forestille oss hvilken fornedring og ydmykelse det var for ham å ta vår natur. Ikke at det i seg selv var en vanære å tilhøre menneskeheten. Men han var himmelens majestet, ærens konge, og han fornedret seg til å bli et lite barn og ble underlagt et dødelig menneskes behov og vanskeligheter. Han kom ikke til en høy posisjon med rikdom og makt, men da han var rik, ble han for vår skyld fattig, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han tok det ene steg etter det andre i fornedrelse og ydmykelse. Han ble drevet fra by til by, for menneskene ville ikke ta imot verdens lys. De var fullstendig tilfreds med forholdene som de var.