I helligdommen både i tabernaklet i ørkenen og i templet, som begge var symboler på Guds bolig, var det en avdeling som har hellig fordi han var til stede der. Det var bare en som hadde lov til å løfte til side forhenget inn til dette stedet, som det var vevd inn kjeruber på. Hvis noen løftet til side dette forhenget og uten tillatelse trengte seg inn i det hemmelighetsfulle aller helligste, var det ensbetydende med døden. For over nådestolen var Den Helligstes herlighet - en herlighet som ikke noe menneske kunne tåle å se på den ene dagen i året som var bestemt til tjeneste i det aller helligste, trådte øverstepresten skjelvende inn for Guds åsyn, mens skyer av røkelse skjulte herligheten for hans øyne. Ute i tempelforgården var det ikke en lyd å høre. Ingen prester gjorde tjeneste ved altrene. Folket tilbad og bøyde seg i stille ærefrykt mens de sendte opp sine bønner om Guds nåde.