Jeg var redd for å bli ledd ut og gjort narr av. Derfor tenkte jeg det var best å vente til folkemengden hadde fjernet seg, eller til jeg kunne gå inn ubemerket. Men folkemengden økte isteden for å minke. Av frykt for å komme for sent, skyndte jeg meg hjemmefra og presset meg gjennom folkemengden. I min iver etter å nå templet, overså jeg den store folkemengden som omgav meg. Da jeg kom inn i bygningen så jeg at det store templet ble holdt oppe av en umåtelig stor søyle. Et såret og blødende Lam var bundet fast til den. Alle som var tilstede så ut til å forstå at dette Lammet var blitt såret og slått for vår skyld. Alle som kom inn i templet,måtte gå bort til det og bekjenne sine synder.