Da jeg så meg om, la jeg merke til at hvis - ikke hadde kjøtt til å lage mat av, sto hun helt fast og visste ikke hva hun skulle bruke i stedet. Jeg la merke til at kosten hovedsakelig besto av kjøtt. Da følte jeg at det måtte gjøres en forandring i kostholdet straks. Hvis dere har tuberkulosepasienter ved helseinstitusjonen, og de krever å få kjøtt, da kan dere servere kjøtt til dem på værelsene deres. Men dere må ikke friste dem som allerede har en fordervet appetitt, og som ikke burde spise kjøtt. . . . Dere tror kanskje at dere ikke kan arheide uten å få kjøtt. Jeg trodde også det en tid. Men jeg vet nå at Gud i sin opprinnelige plan for menneskenes kost ikke ga dem kjøtt av døde dyr. Det er bare en fordervet og forkludret appetitt som syntes om slik mat. Når vi så tenker på at kjøttet ofte er befengt med sykdom, så skulle det være grunn nok til å gjøre de største anstrengelser for å slutte helt med å spise kjøtt. Mitt standpunkt nå er å avstå fullstendig fra kjøtt. Det vil bli vanskelig for mange å gjøre dette. For noen vil det bli like vanskelig å la være å spise kjøtt, som det er for drankeren å unnvære sin dram. Men det vil likevel være det beste for dem å holde opp med å spise kjøtt.