Apostelen sammenlikner seg selv med en som løper på idrettsbanen og presser hver eneste nerve for å vinne. jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften," skriver han. "Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet." For ikke å løpe uten mål eller på måfå i det kristne løpet, tvinger han kroppen til å lystre. Med det mener han å kjempe mot den sterke påvirkningen fra lyster, nykker og sanselighet.