Profeter hadde grått over Israels frafall og over de fryktelige ødeleggelsene som rammet dem på grunn av synd. Jeremia ønsket at øynene hans var en tårekilde så han kunne gråte dag og natt over de drepte blant hans landsmenn og over Herrens folk i fangenskap. Jer 9,1; 13, 17. Hvilken sorg må Jesus ikke ha følt da Han med profetisk blikk ikke bare så fram gjennom år, men århundrer! Han så domsengelen med sverdet løftet mot den byen der Herren i så lang tid hadde hatt sin bolig.Fra toppen av Oljeberget, det samme stedet som senere ble besatt av Titus og hæren hans, så Han ut over dalen på tempelgården og søylegangene. Med tårer i øynene så Han i et fryktelig syn hvordan murene var omringet av fremmede krigshærer. Han hørte trampingen av soldater som fylket seg til krig. Han hørte stemmen til mødre og barn som ropte etter mat i den kringsatte byen. Han så at det praktfulle templet, palassene og tårnene ble et bytte for flammene og de rykende ruinene der de en gang hadde stått.