Disiplene klynget seg fortsatt til Jesus i inderlig kjærlighet. Likevel var de plaget av uvisshet og tvil. Fortvilelsen gjorde at de ikke husket Jesu ord om at han måtte lide og dø. Hvis Jesus fra Nasaret var den sanne Messias, ville de da ha blitt kastet ut i en slik sorg og skuffelse? Det var dette spørsmålet som pinte dem i de trøstesløse timene mens Jesus lå i graven den sabbaten mellom Hans død og oppstandelse.