Da folk ble oppmerksomme på spørsmålet om hvilken hviledag som var den rette, var det mange populære forkynnere som forvrengte Guds Ord og utla det på den måten som best kunne berolige dem som egentlig gjerne ønsket å finne svar. Og de som ikke selv studerte Skriften, slo seg til ro med tolkninger som var i samsvar med deres egne ønsker. Mange prøvde å tilbakevise sannheten ved hjelp av spissfindige argumenter og ved å henvise til kirkefedrenes overleveringer og kirkens autoritet, mens sannhetens talsmenn støttet seg til Bibelen for å forsvare gyldigheten av det fjerde budet. Ydmyke personer som ene og alene var væpnet med Guds Ord, motsto angrepene fra de velutdannede som ble overrasket og sinte da de oppdaget at de spissfindige talemåtene deres var uten virkning overfor den enkle og likeframme utlegningen fra personer som var mer hjemme i Skriften enn i akademisk ordkløveri.