I land som lå utenfor romerkirkens maktområde, fantes det grupper av kristne som i flere hundre år nesten holdt seg fri for pavelig korrupsjon. De var omgitt av hedenskap og ble i tidens løp påvirket av det, men de betraktet fortsatt Bibelen som den eneste regel for troen og rettet seg etter mange av dens lærepunkter. Disse kristne trodde at Guds lov hadde evig gyldighet og holdt sabbaten i samsvar med det fjerde budet. I Sentral-Afrika og blant armenerne i Asia fantes det menigheter som trodde og praktiserte dette.