«Jeg var virkelig en from munk», skrev han senere, «og jeg overholdt ordensreglene strengere enn jeg kan gi uttrykk for. Hvis en munk kunne oppnå himmelen ved hjelp av munkegjerninger, ville jeg uten tvil ha vært kvalifisert. Hadde jeg fortsatt på denne måten stort lenger, ville jeg sikkert ha plaget livet av meg selv.» – Samme, b.2, kap.3. Disse selvpinslene tæret på kreftene, og han ble plaget av besvimelsesanfall, noe han aldri helt ble kvitt ettervirkningene av. Men tross alle anstrengelsene fikk han ikke fred, og til slutt var han på randen av fortvilelse.