Abraham hadde nådd målet for sine forhåpninger, men bare for å finne et land som var bebodd av et fremmed folk og gjennomtrengt av avgudsdytkelse. I skogholtene var det reist altete for falske guder, og på haugene omkring ble det ofret mennesker. Selv om Abraham klynget seg ti! Guds løfte, var det med bange anelser han slo opp teltet der. "Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land." Hans tro ble styrket ved forsikringen om Guds nærvæt og at han ikke var prisgitt det ondes vold. "Og han bygget der et alter fot Herren, som hadde åpenbart seg for ham." Men ettetsom han fremdeles var en veifarende, flyttet han snart til et sted i nætheten av Betel. Det bygget han igjen et altet og påkalte Hettens navn.