Befalingen var uttrykt med ord som må ha fått det stakkars farshjertet til å krympe seg. "Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg! " Isak var hjemmets lys, hans alderdoms trøst, og fremfor alt arvingen til den velsignelsen som var lovet. A miste en slik sønn ved ulykke eller på grunn av sykdom ville ha vært hjerreknusende for faren, og ville ha bøyd hans hode i sorg. Men han fikk beskjed om å utøse denne sønnens blod med sin egen hånd. For Abraham syntes dette å være en forferdelig umulighet.