Jakob og Esau møttes igjen ved farens dødsleie. En gang hadde den eldste av brødrene sett frem til denne begivenheten som en anledning til hevn. Men hans følelser hadde forandrer seg meget siden den gang. Jakob var tilfreds med de åndelige velsignelser av førstefødselsretten. Derfor overlot han den rike farsarven til sin eldre bror. Der var den eneste arvelodd som Esau brydde seg om. De to var ikke lenger fiender som følge av misunnelse og hat. Men likevel skilte de lag, idet Esau drog til Se'ir-fjeller.