Hebreerne hadde ventet å oppnå friheten uten noen spesiell trosprøve eller noen virkelig lidelse eller motgang. Men de var ennå ikke rede for befrielsen. Deres tro var svak, og de var uvillige til å vise tålmod i prøvelser inntil Gud fant tiden moden til å hjelpe dem. Mange ville heller fortsette som slaver enn å utsette seg for de vanskeligheter som var forbundet med å reise til et annet land. Åndre hadde tillagt seg vaner som minnet så mye om egypternes, at de foretrakk å bli i landet. Derfor fridde ikke Herren dem ut da han første gang åpenbarte sin makt for farao. Han styrte begivenhetene slik at den egyptiske kongen fikk utfolde sitt tyranniske sinnelag fullt ut, men samtidig ønsket han å åpenbare sin makt for folket. Når de fikk se hans rettferdighet, makt og kjærlighet, ville de selv ønske å forlate Egypt og tjene ham. Moses ville ha hatt en langt lettere oppgave hvis ikke så mange av israelittene var blitt så fordervet at de heller ville bli i Egypt.