Da kvelden kom, var det så fullt av vaktler rundt leiren at det ble nok til alle. Og om morgenen lå det et lag av "noe fint, kornet, fint som rim på jorden". "Det lignet korianderfrø, det var hvitt." Folket kalte det manna. Moses sa til folket: "Det er det brød Herren har gitt eder å ete." Folket sanket sammen mannaen og oppdaget at det var rikelig til alle. De "malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den". "Det smakte som honningkake." De fikk beskjed om å sanke en omer om dagen til hver person, og de måtte ikke oppbevare noe til neste morgen. Enkelte prøvde likevel å gjemme en del av det til neste dag, men da var det uspiselig. Dagsforsyningen skulle sankes om motgenen, for det som ble igjen på marken, smeltet i solen.