Guds Ånd inspirerte Josva til å be om at Israels Gud på ny ville vise sin makt. Derfor var denne bønnen ikke noe utslag av formastelse. Josva hadde fått løfte om at Gud ville overvinne disse fiender av Israel. Likevel gjorde han de alvorligste anstrengelser som om seieren ene og alene berodde på Istaels hær. Han gjorde alt som stod i menneskelig makt, og så bad han i tro om Guds hjelp. Hemmeligheten med ftemgang ligger i samspillet mellom guddommelig makt og menneskelig innsats. De Som oppnår de største resultatene, er de som stolet ubetinget på Den allmektiges arm. Den mannen som bød: "Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal!" var den samme som lå i timevis på jorden og bad i leiten ved Gi!gal. Bønnens menn er kraftens menn.