Herren ønsket å hindre at menneskene traktet etter rikdom og makt. Det ville få uheldige følger dersom en folkegruppe stadig øker sin rikdom, mens andre levet i fattigdom og elendighet: Uten en viss tilbakeholdenhet ville de rike få monopol på makten og behandle de fattige som mindreverdige individer, selv om de var like meget verd i Guds øyne. Følelsen av å være undertrykt ville vekke opprørstrangen hos de fattige gruppene. Deres fortvilelse og desperasjon ville bidra til å demoralisere samfunnet og bane vei for alle slags forbrytelser. De retningslinjene Gud gav, hadde til hensikt å fremme sosial likhet. Bestemmelsene om sabbatsåret og jubelåret ville i stor grad råde bot på de feilgrep som i mellomtiden hadde skjedd i nasjonens sosiale og politiske liv.