Da han igjen stod foran Saul, bad han om å få slippe å bære den tunge rustningen. "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før." Så tok han av seg kongens krigsrustning. I stedet rok han bare med seg staven, gjetettasken og en slynge. Så hentet han opp fem glatte stener fra bekken, la dem i tasken, og med bare slyngen i hånden gikk han frem mot filisteten. Kjempen nærmet seg modig i den tro at han skulle kjempe mot den farligste av Israels krigere. Med skjoldbæreren foran seg så han ut som om ingenting kunne stå seg mot ham. Da han nærmet seg David, følte han at han stod overfor en guttunge. David var frisk og rødkinnet. Den velskapte skikkelsen som var uten rustning, gavet fordelaktig inntrykk. Likevel var det en iøynefallende kontrast mellom den ungdommelige skikkelsen og den ruvende filisteren.