Davids passivitet og ubesluttsomhet smittet over på hans underordnede, og forsømmelser og forsinkelser preget rettspleien. Behendig utnyttet Absalom ethvert tilfelle av misnøye til egen fordel. Dag etter dag var denne staselige mannen med kongelig holdning til stede i byporten der en flokk mennesker ventet på å få legge frem sine klagemål og søke oppreisning. Absalom blandet seg med dem, lyttet til klagemålene, viste forståelse for deres lidelser og beklaget at øvrigheten var så lite effektiv. Når han hadde hørt på klagene fra en israelitt, pleide han å si: "Din sak er god og rett; men hos kongen er det ingen som " hører på deg." Og så føyde han til: "Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da skulle hver mann som hadde en trette eller en sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe ham til sin rett. Og når noen gikk frem og ville bøye seg for ham, rakte han ur sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham."