En vidunderlig forandring har skjedd med dem som var tro, selv om døden truet. Plutselig er de fridd ut fra den grusomme terror som demoniske mennesker utsatte dem for. Ansiktene deres, som var så bleke, forpinte og utmagret, stråler nå av undring, tro og kjærlighet, og de stemmer i en seierssang: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bryter og bruser, og fjellene skjelver i opprørt hav.»8