På den andre siden hadde Kristus også sannheter å forkynne som folket ennå ikke var ferdige til å akseptere. De var ikke en gang ferdige til å forstå dem. Her var det en spesiell grunn for å tale til dem i lignelser. Han knyttet altså sin undervisning til forhold i livet, forhold i den daglige erfaring eller i naturen. På denne måten kunne han likevel vekke deres oppmerksomhet og gjøre inntrykk på deres hjerter. Etterpå kunne de se de gjenstandene han hadde brukt til å illustrere lærdommene med. Da ville de huske ordene fra den guddommelige læreren. Betydningen av Frelserens undervisning foldet seg etter hvert ut mer og mer for sinn som åpnet seg for Den Hellige Ånd Mysterier ble klare. Det som hadde vært vanskelig å gripe, ble innlysende. |