Guds barn kan ikke selv renvaske seg for Satans anklager eller svare på hans angrep. Når de ser på seg selv, er de ved å fortvile. Men de innanker sin sak for sin guddommelige Forsvarsadvokat. De gjør krav på de fortjenestene Forløseren har innlagt seg i deres favør. Gud har gjort det mesterstykket å forene to ting: Han kunne selv forbli rettferdig og samtidig gjør den ji rettferdig som har troen på Jesus.' I tillit roper Herrens barn til ham for å la ham tvinge til taushet alle anklagene fra Satan og gjøre til intet alle hans anslag. "Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett!" ber de. Og Kristus stopper munnen på den dristige anklageren med et mektig argument: korset.