Samuel ville ha valgt en av de eldre brødrene, men de hadde ikke de forutsetningene som Gud forventet av en som skulle herske over hans folk. De var stolte, selvopptatte og selvsikre, og de ble vraket til fordel for en som de ikke regnet for noe stort. David hadde bevart ungdommens enkle og oppriktige vesen, og selv om han ikke hadde store tanker om seg selv, kunne Gud forme ham slik at han kunne ta ansvar for riket. Slik er det også med mangt et barn som foreldre i vår tid overser: Gud ser langt større evner hos disse enn hos dem andre mener er svært så lovende.