Noen som kommer til Gud med anger og bekjennelse, og som til og med tror at deres synder er forlatt, griper likevel ikke Guds løfter slik som de burde. De innser ikke at Jesus er den stadig nærværende Frelser, og de er ikke beredt til å overgi sine sjeler i hans varetekt og stole på at han skal fullføre det verk som er begynt i deres hjerter. Mens de mener at de overlater seg til Gud, stoler de en hel del på seg selv. Det er samvittighetsfulle sjeler som delvis forlater seg på Gud og delvis på seg selv. De ser ikke hen til Gud for å bli bevart ved hans makt, men stoler på at de ved å være på, vakt mot fristelse og ved å utføre visse plikter blir antatt av ham. Det er ingen seier i den slags tro. Slike mennesker anstrenger seg til ingen nytte. Deres sjeler er i en stadig trelldom, og de finner ingen hvile før de legger byrdene ned ved Jesu føtter.