I den kristne verden råder en forbausende, foruroligende likegyldighet for Guds Ords lære angående de kristnes ekteskap med vantro. Mange som bekjenner seg til å elske og frykte Gud, følger tilbøyeligheten i sitt eget sinn istedenfor å la seg lede av den Eviges visdom en sak som har livsviktig betydning for begge parters lykke og velvære både i denne verden og i den tilkommende, viser de en fullstendig ringeakt for fornuft, dømmekraft og gudsfrykt, og blind innskytelse og hårdnakket forsett får lov til å råde. Hverken menn eller kvinner, som ellers er fornuftige og samvittighetsfulle, vil høre på råd. De er døve for de formaninger og bønner som deres venner og slektninger og Guds tjenere kommer med. En advarsel eller en oppfordring til forsiktighet blir oppfattet som dum innblanding, og den vennen som er trofast nok til å gjøre en innvending, blir behandlet som en fiende. |