Moren bør ha fullkomment herredømme over seg selv og ikke foreta seg noe som kan vekke tross hos barnet. Hun må ikke gi noen høyrøstet ordre. Hun oppnår meget hvis hun kan bevare en stille, mild stemme. Hun må behandle barnet på en måte som vil dra det til Jesus. Hun må erkjenne at Gud er hennes hjelper, at kjærlighet er hennes styrke. Hvis hun er en kristen, vil hun ikke prøve på å tvinge barnet til å gi etter. Hun ber alvorlig om at fienden ikke må gå av med seieren, og når hun ber, opplever hun en fornyelse av åndelig liv. Hun ser at den samme kraften som virker i henne, også virker i barnet. Det blir mildere, mer ettergivende. Slaget er vunnet. Hennes vennlighet og hennes kloke, rettledende ord har gjort sin virkning. Det er blitt stille etter stormen, som solskinn etter regn. Og engler som har vært vitne til det som har skjedd, bryter ut i gledessanger.