Det er et godt land kapitel 20. 58. Fra side 79 i den engelske utgave. | tilbake |
Jeg hørte dette med ubeskrivelig glede. Glad samlet jeg sammen mine få eiendeler, alt mitt dyrebare gods og fulgte etter min veiviser. Han førte meg til en bratt og tilsynelatende spinkel trapp. Da jeg skulle til å gå opp trappetrinnene, advarte han meg og sa at jeg måtte holde blikket festet oppover, så jeg ikke skulle bli svimmel og falle. Mange andre som hadde klatret opp den bratte trappen, hadde falt ned før de nådde toppen. |