Til slutt nådde vi det siste trinnet og stod ved døren. Her ba min veiviser meg om å legge fra meg alle de tingene som jeg hadde brakt med meg. Jeg la dem villig ned. Han åpnet så døren og ba meg gå inn. øyeblikkelig stod jeg foran Jesus. Det vakre ansiktet var ikke til å ta feil av. En slik mektig utstråling av godhet og kongelighet kunne ikke tilhøre noen annen. Mens blikket hans hvilte på meg, forstod jeg at han kjente til alle forhold i livet mitt og alle mine innerste tanker og følelser: