Et menneske skal aldri søke å binde andre mennesker til seg som om det var han som skulle herske over dem, pålegge dem å gjøre dette, forby dem å gjøre hint, befale, diktere og opptre som en offiser overfor et kompani soldater. Dette var prestenes og rådsherrenes måte å handle på i Kristi tid, men det er ikke den riktige måten. Etter at sannheten har gjort inntrykk på hjertene, og menn og kvinner har tatt imot dens lære, skal de behandles som Kristi eiendom, ikke som menneskers eiendom. Når du binder andres sinn fast til deg selv, leder du dem til å skille seg fra ham som er kilden til deres visdom og dyktighet. De må sette hele sin fortrøstning til Gud; bare på den måten kan de vokse i nåden.