Hvorledes kan en person som er nervøs og lider av dårlig fordøyelse, være i stand til å gi et godt svar til alle som måtte spørre ham om grunnene for det håp som bor i ham, og gjøre dette med ydmykhet og frykt? Hvor lett vil ikke en slik person bli forvirret og oppskaket, og hvor lett kan han iklee bli ledet til å se saken i et helt forkjært lys? Hvis han mangler den ydmykhet og faste ro som Jesu liv var preget av, hvor lett kan han da ikke komme til å vanære sin bekjennelse når han samtaler med ufornuftige mennesker? Når vi ser på saken fra et høyt religiøst standpunkt, forstår vi at vi bør være grundige reformatorer for å kunne bli lik Kristus.