Min veileder åpnet nå døren, og vi gik ut sammen. Han ba mig ta opp igen de tingene jeg hadde lagt igjen utenfor. Etter at jeg hadde gjort dette gav han meg en grønn snor som var nøstet sammen. Denne ba han meg feste ved hjertet. Når jeg ønsket å se Jesus, skulle jeg ta den frem og trekke den ut så lang den var .Han advarte meg mot å la den ligge nøstet opp altfor lenge, for at den ikke skulle floke seg til og bli vanskelig å rette ut. Jeg plasserte snoren nærmest hjertet og steg glad ned de bratte trinnene, idet jeg priste Herren. Lykkelig fortalte jeg alle jeg møtte hvor de kunne finne Jesus. Denne drømmen gav meg håp. Den grønne snoren symboliserte tro i mit sinn. Skønnheten og enkeltheten ved å stole på Gud , begynte å demre for min uopplyste sjel.