Mange bærer kristennavnet, men de ringeakter Guds krav. Og så føler de ikke en gang at det er noe galt i dette. De vet at guds bespotteren, morderen og horkarIen fortjener straff. Men hører de til disse? Nei, det skjønner de ikke. For de holder jo av gudstjenester. De nyter å høre evangeliet forkynt. Så er de kommet til en bestemt slutning: De mener om seg selv at de er kristne. Riktignok har de levd sitt liv med tanke på seg selv. Likevel vil de bli like forbauset som den utro tjeneren i lignelsen ble, over å høre dommen: "Ta derfor talenten fra ham." Liksom jødene er de offer for en misforståelse. De blander sammen to ting: Å nyte velsignelser er en ting. Å bruke dem som de burde brukes, er en helt annen ting.