Paulus fryktet at han som hadde forkynt for andre, selv skulle bli forkastet. Han forstod at om han selv ikke fulgte de prinsipper han forkynte og trodde på, ville hans arbeid for andre ikke gagne ham. Hans tale, hans innflytelse og hans nei til selvtilfredsstillelse måtte vise at hans tro ikke bare var en bekjennelse, men et daglig og levende samfunn med Gud. Han hadde alltid et mål, og det søkte han å nå - "den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus".'