Omkring midnatt den fjortende natten de ble kastet omkring på det mørke, opprørte havet, hørte de brenninger og fikk kjenning av land. "De loddet og fant tjue favner. Litt lenger inne loddet de igjen og fant femten favner. De var redde for å gå på et skjær og kastet fire ankere fra akterstavnen og ønsket bare at det måtte bli dag."