Dette alvorsordet til en som var så nidkjær og trofast som Timoteus, vitner om hvilken viktig og ansvarsfull gjerning en forkynner av Ordet har. Det er som om Paulus tar Gud til vitne når han pålegger Timoteus å forkynne Guds ord og ikke hva mennesker måtte mene, og når han formaner ham til å vitne for Gud så snart det byr seg en anledning - for store forsamlinger og privat, på veien og i hjemmene, til venner og fiender, enten han føler seg trygg eller utsettes for vanskeligheter og farer, om han opplever skjensel og savn. |