Vennlighet og fasthet. Foreldre bør ikke la seg forlede av barnas tilbøyeligheter, men følge pliktens klare vei som Gud har merket opp. De bør på en vennlig måte sette grenser for barnas livsutfoldelse, holde dem i tømme med fasthet og bestemthet, og under inderlig bønn bør de lede deres skritt fra verden mot himmelen. Barna bør ikke bli overlatt til å drive i den retningen de er tilbøyelige til, og gå på veier som fører hit og dit, slik at de kommer bort fra den rette sti. Ingen er i så stor fare som dem som ikke oppfatter noen fare, og som ikke vil ta imot råd og tilrettevisning.