I det reformarbeidet som Guds ånd drev Luther til å utføre, var han blitt ført lenger enn han selv hadde tenkt. Han hadde ikke ment å ta slike standpunkter som han gjorde, eller å foreta så radikale forandringer. Han hadde bare vært et redskap i Allmaktens hånd. Likevel tenkte han ofte med gru på resultatet av sitt verk. En gang uttalte han: «Hvis jeg visste at min lære skadet noen, om bare et eneste menneske, uansett hvor beskjeden og ubetydelig – noe den ikke kan fordi den er selve evangeliet– ville jeg heller dø ti ganger enn la være å tilbakekalle.» – Samme.