Det er en lov som gjelder både for vårt mentale og åndelige liv, og det er at vi blir forandret av det vi lar tankene våre dvele ved. Sinnet blir gradvis preget av de tingene det er opptatt av. Det vil smelte sammen med det som er gjenstand for vår interesse og beundring. Vi mennesker kan aldri nå høyere enn vår egen standard for det som er rent, godt eller sant. Dersom selvet er vårt høyeste ideal, vil vi aldri nå høyere. Vi vil snarere synke dypere og dypere. Bare Guds nåde har kraft til å løfte et menneske opp. Blir vi overlatt til oss selv, bærer det uvilkårlig nedover.