På den tiden skapte en slik dom alminnelig frykt i vide kretser. De bestemmelsene som fulgte med en slik straff, var i høy grad egnet til å sette skrekk i folk som trodde at paven representerte Gud Selv, og at han hadde nøklene til himmelen og helvete og makt til å nedkalle både timelige og åndelige straffedommer. De trodde at himmelens porter var stengt for folk i det området som ble satt under kirketukt, og at de døde var utestengt fra saligheten inntil det behaget paven å oppheve bannlysingen.